Вышел Котька из деревни и пошел полем. Вокруг не было ни души. От страха он не помнил, как добрался до огорода. Остановился возле шалаша, стоит и плачет все громче и громче.
Kot′ka fra landsbyen kom og gikk til feltet. Det var ikke en sjel rundt. Frykt husker ikke han hvordan fikk bakgården. Stoppet foran hytta, står og roper høyere og høyere.
Kotka gikk ut av landsbyen og gikk til et felt. Det var ikke en sjel. Fra frykt han ikke kunne huske hvordan du kommer til hagen. Stoppet i nærheten av hytta, står og roper høyere og høyere.
Ut Котька fra landsbyen, og gikk. Rundt var det ingen sjel. Fra frykt for det er ikke endret, så vel som fra å komme til hjemmelagde desserter. Han var redd, og alle roper høyere og høyere.